Kulturlandskap og utmark

Kulturlandskap

Gjennom nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap og de senere års naturtypekartlegging fremstår Oppdal med stort biologisk mangfold, og med store innslag av nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskapstyper. Dette som et resultat av landbrukets aktive drift av arealene gjennom århundrer.

For å ta vare på og  videreutvikle kulturlandskapet  søkes tilskudd  bl.a. gjennom SMIL-ordningen og Regionalt miljøprogram (RMP) for Trøndelag. Miljødirektoratet har egne temasider om kulturlandskap.

Naturtypekartlegging

Mange områder i Oppdal er også naturtypekartlagt etter Direktoratet for naturforvaltnings håndbok for verdsetting av biologisk mangfold. Disse arealene finner du i Naturbase. Områder som er naturtypekartlagt gir grunnlag for å søke tilskudd gjennom regionalt miljøprogram.

Kjerneområde landbruk

I forbindelse med utarbeidelse av temaplan "kjerneområde landbruk" for Oppdal i 2006 ble det valgt ut områder for "kjerneområde kulturlandskap" og "kjerneområder matproduksjon". Temaplanen "kjerneområde landbruk" ble vedtat av Oppdal kommunestyre 21.03.2007, og skal legges til grunn ved fremtidige kommuneplanrullering.

Ved utvelgelsen av kjerneområde kulturlandskap ble "Veileder for registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap" fra Landbruk- og matdepartementet brukt. Utvelgelsen baserte seg på allerede kjente registreringer og kartgrunnlag. Hovedregistreringene som er benyttet i utvelgelsen av kjerneområde kulturlandskap er; Registrering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, Kulturlandskapsprosjektet 2002-2005, kulturlandskapsanalysen for Oppdal 1990-1991, prioritert beitelandskap, SEFRAK og Askeladden.

Oversikt over viktige kulturlandskap i Oppdal

Oversikten henviser til skraverte områder i kartet: kjerneområde kulturlandskap.

• Klevgardan;  Stor variasjon i kulturmarkstyper. Artsrike enger som er meget sjelden i Trøndelag. Mangfold innen biologiske og kulturhistoriske kvaliteter. (Liavik, 1996 - Pri. 1)
• Dindalen; Åpen og vid sæterdal med helhetlig og godt bevarte bygningsmiljø. Få inngrep og et mye brukt turområde. (Stusdal, 2006).
• Gjevilvassdalen: Stort helhetlig jordbruksområde. Rikt på kulturminner og kulturmiljø. Sårbart kulturlandskap. Svært representativt for Oppdal som jordbrukskommune (Conradi og Enodd, 2000), (Kristiansen, 1994), (Liavik, 1996 - Pri. 2.).
• Ålbu-Vognild-Vang-Gorsetgrenda; Et stort og helhetlig jordbruksområde med mange gamle tun. Forholdsvis lite berørt av moderne inngrep. Område som er rikt på kulturminner og kulturmiljøer. Området er representativt for Oppdal som jordbrukskommune. (Moen og Feste, 1991 - pri. 1). (Liavik, 1996 - pri. 2), (Stusdal, 2006).
• Langvelldalen; En av de få seterdalene i Oppdal uten vegframføring. Spesiell geologisk formasjon i form av canyon. Mye brukt turområde og utfartsterreng (regulert til spesialområde bevaring.).
• Vikasætra-Viken-Forbregd; Gammel bosetting med helhetlig kulturlandskap med gårdsanlegg tett på rekke langs gjennomgående veg. Med innslag av gammel kulturmark som beitelandskap, einerbakker og kulturminner. (Moen og Feste, 1991 - pri. 1.), (Liavik, 1996 - pri. 3).
• Vinstradalen; Representativ sæterdal fra sørlige, indre deler av Sør-Trøndelag. Inntakt sæterlandskap med gamle kulturmarker og kulturminner. (Liavik, 1996 - pri. 1.), (Stusdal, 2006).
• Vamran-Åmotsdalen; Velbevarte smågårdsmiljø, sætermiljø og utslåttområder, med stort innslag av viktige kulturmarkverdier. Åmotsdalen er et mye brukt utfartsområde. (Liavik, 1996 - Pri. 2), (Stusdal, 2006).
• Kongsvold: Tun med 23 bygninger som er fredet, gamle, sjeldne kulturmarkstyper. Kongsvold ligger i et landskapsvernområde omgitt av Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. Gårdstradisjonene går tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. (Liavik, 1196 -upri), (Fresmtad, 2000)

Litteratur:

• Conradi og Enodd, 2000, Landskapsanalyse Gjevilvassdalen, Plankontoret Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu, 21 s.
• Fremstad, Eli, 2000, Skjøtselsplan for innmarka til Kongsvold Fjeldstue, NTNU. Rapport botanisk serie 2000 - 6, 34 s.
• Kristiansen, May Eli Vatn, 1994, Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Rapport nr 6/94 96 s.
• Liavik, Kristin, 1996, Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Sluttrapport for Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Rapport nr 5/96 113 s.
• Prioriteringer:
• Nasjonalt viktige kulturlandskap, prioritet 1 
• Regionalt viktige kulturlandskap, prioritet 2
• Lokalt viktige kulturlandskap, prioritet 3
• Moen og Feste, 1991, Oppdal kommune, kulturlandskapsanalyse. Biristrand.Rapport: Oppdal kommune. Prioriteringer:Landskapsområder med særlig stor egenverdi, pri. 1.Landskapsområder med stor egenverdi, pri. 2.
• Stusdal, Vigleik, 2006, Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling. 47 s

Utvalgt kulturlandskap - Klevgardan

Området Klegardan-Sliper-Detli ble i 2018 ett av 48 områder med utvalgte kulturlandskap i Norge. Satsingen "utvalgte kulturlandskap i jordbruket" er et samarbeid mellom landbruksmyndighetene, miljømyndighetene og riksantikvaren om å i vareta kulturlandskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Les mer om Utvalgte kulturlandskap i jordbruket hos Landbruksdirektoratet.

Områdeplan for utvalgt kulturlandskap Klevgardan, samt nye retningslinjer for tilskudd ble vedtatt i kommunestyret 4.7.2020 og revidert av arbeidsgruppa 19.4.2023.

Det kan søkes tilskudd til tiltak for å bevare verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulurlandskap. 

Det søkes elektronisk gjennom Altinn. Link til søknadsskjema.  Om du ikke har mulighet eller får til å søke via Altinn ta kontakt med kommunen!

Du kan sende utbetalingsanmodningen digitalt via Altinn. Landbruksdirektoratet har laget rapporteringsskjema som er obligatoriske å legge ved utbetalingsanmodningen for del- og sluttutbetaling. Les mer om rapportering og utbetaling hos Landbruksdirektoratet.

Setring

Det har fra gammelt av vært minst 290 setrer i Oppdal. Sommeren 2021 var det tradisjonell melkeproduksjon på 14 av dem. I tillegg brukes over 100 setervanger til fôrdyrking og beite, og mange av seterhusa brukes i forbindelse med  tilsyn av dyr på beite, og i forbindelse med sanking av dyr fra utmarksbeite.

Oppdal kommune har i samarbeid med medlemsorganisasjonen Norsk seterkultur og Fylkesmennene i "seterfylkene" Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag laget en egen sterveielder med gode råd i forbindelse med bådre tradisjonell seterdrift og oppstart av reiselivsvirksomhet på setra. Veilederen kan du lese hos norsk seterkultur.

Utmark

Utmarksressursene i kommunen er store og mangfoldige. Store deler av utmarka er organisert gjennom Oppdal bygdeallmenning og grunneierlag.

All utmark i Oppdal utnyttes til beite med sau, storfe og tamrein. Beitet er organisert gjennom i alt 14 beitelag; 12 for sau, 1 for kalv og 1 for tamrein.