Oppdal kommune

Prisliste kommunale tjenester

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar hvert år hvilke regler eiendomsskatten skal beregnes etter.

Vedtatt i kommunestyrets behandling av sak 148/2024 i møte 12.12.2024

Kommunestyret vedtok i sak 2023/96 at Oppdal kommune skal taksere eiendommene på nytt ved kommunal taksering i løpet av 2024. De nye eiendomsskattetakstene vil danne grunnlag for utskriving av eiendomsskatt fra og med 2025 (jf. eiendomsskatteloven § 8 A-3 (2)).  

Det skal skrives ut eiendomsskatt i 2025 på faste eiendommer i hele Oppdal kommune (esktl. § 2 og § 3 a).

Bruk av skattesatser:

Den generelle skattesatsen settes til 7 promille (esktl. § 13).
For bebygde boligeiendommer og fritidseiendommer benyttes 3,65 promille (esktl. § 13 / § 12 a).
For bygningsløse grunneiendommer benyttes 3,65 promille (esktl. § 12 b).

Det gis følgende fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7:

Eiendommer til ikke-kommersielle stiftelser/institusjoner som utfører funksjoner som naturlig kan tilligge kommunen/det offentlige (§ 7 a).

Følgende skal fritas:

- Fylkeskommunale skoler
- Fylkeskommunale veier
- Private skoler og barnehager
- Lokaler for velforening, grendalag o.l.
- Klubbhus, idrettsanlegg og haller tilhørende idrettslag og foreninger
- Eiendom som eies og benyttes av politiske partier
- Turisthytter, vandrehjem og hytter eid av interesseorganisasjoner eller forskning/utdanningsinstitusjoner
- Lokaler for religiøse samfunn
- Eldresenter
Eiendom tilhørende andre stiftelser/institusjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av
søknad

Historiske bygninger som er fredet i medhold av kulturminneloven (§ 7 b)
Nyoppførte boliger fritas i tre (3) år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket (§ 7 c).
Bygninger i verneområder etter forvaltningsplanen for Dovrefjell og Trollheimen, men med unntak av definerte brukssoner jamfør vedtak i kommunestyret sak 07/64 (§ 7 d).

Eiendomsskatten fordeles likt over to innbetalingsterminer (esktl. § 25).

Takseringsmetode

Takseringen blir utført av en takstnemnd som er oppnevnt av kommunestyret. Hvert 10. år blir det gjennomført omtaksering, noe som siste gang ble gjennomført foran skatteutskrivingen i 2012. I løpet av 10-årsperioden blir nyopprettede eiendommer og nye bygninger taksert for første gang.

Kommunestyret vedtok i 2020 at lovpålagt nytaksering hvert 10. år utsettes i tre år slik loven tillater. For eiendommer uten endringer betyr dette at eiendomsskattegrunnlaget står uendret til og med 2024.

Etter reglene i Eigedomsskattelova skal eiendommene takseres etter omsetningsverdi. Å foreta grundige undersøkelser om omsetningsverdien for drøyt 7.000 eiendommer er ikke mulig. Derfor har takstnemnda fastsatt normer og et regelverk som skal sikre likebehandling. For å unngå at noen får takst over omsetningsverdi har normene blitt forsiktig anslått.

Detaljert informasjon om taksten og skatten har blitt sendt til hjemmelshaverne i forbindelse med takseringen.

I dokumentet "Informasjon om takstvedtak og skatt 2023" finner du ytterligere forklaring på hvordan taksten og skatten har blitt beregnet. For nytakserte eiendommer blir det i forbindelse med fakturautsending i slutten av februar sendt ut detaljert eiendomsskatteseddel som viser utregning av taksten. For eiendommer uten endring i takstgrunnlag blir det sendt ut en forenklet eiendomsskatteseddel.

Taksten fastsettes på grunnlag av fakta og skjønn. Fakta om tomtestørrelse, bygningstype, bruksareal og bygningsalder er hentet fra eiendomsregisteret. Alle bebygde eiendommer har blitt befart, og det er gjort en skjønnsmessig vurdering av faktorer som drar opp eller ned eiendommens verdi i forhold til en matematisk verdiberegning. Du kan lese mer om takseringsmetodikken i takstnemndas retningslinjer. Der vil du blant annet se at kommunen er delt inn i flere takstsoner.

Klagebehandling og betaling

Med virkning fra 2013 har eiendomsskatteloven blitt endret slik at det er adgang til å klage over taksten i 6 uker hvert år i forbindelse med skatteutskrivingen. Men det er ikke adgang til å klage på samme grunnlag som tidligere klager. Klagefristen er 12. april.

En klage skal være skriftlig, og må inneholde opplysninger om eiendomsnummer og en begrunnelse. Dersom det klages på feil i faktagrunnlaget for bygninger og tomt, ber vi om at dette dokumenteres så godt som mulig, for eksempel ved hjelp av bygningstegninger. Faktagrunnlaget for eiendommene ble sendt ut ved omtakseringen i 2012. Dersom du ikke finner igjen dette, kan du be kommunen om en kopi. Før man klager på fakta er det viktig at man først setter seg inn i hvilke måleregler som har blitt benyttet. Dette ble beskrevet da vi høsten 2011 ba om hjelp til å kontrollere faktaopplysningene.

Dersom klagen gjelder skjønnsutøvelsen, bør man først sjekke om den har blitt utført i tråd med takstnemnda sine retningslinjer. Jo bedre klagen er begrunnet jo lettere blir det å ta stilling til den.

Klagene blir først lagt fram for takstnemnda, som har mulighet til å omgjøre vedtaket sitt. Dersom nemnda holder fast på taksten, går klagen til overtakstnemnda. All klagebehandling blir bekostet av kommunen.

Selv om du klager på taksten må eiendomsskatten betales på forfallsdato. Dersom du får medhold vil for mye innbetalt beløp bli tilbakebetalt med tillegg av lovbestemt rente.

Krav på eiendomsskatt blir sendt to ganger i året sammen med andre eiendomsavgifter. Første termin skal betales innen 20. mars, og 2. termin innen 20. oktober. Eiendomsskatt som er mindre enn 300 kroner blir ikke innkrevd.

Søknad om fritak for eiendomskatt etter eiendomskatteloven § 5 eller § 7 sendes til:

E-post: post@oppdal.kommune.no

Post: Oppdal kommune, Inge Krokannsveg 2, 7340 Oppdal

Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

1. Hvordan er bygningene målt?

Arealet i matrikkelregisteret legges til grunn for taksten. Det er gjennomført befaring med kontroll av opplysningene. I tillegg har eierne blitt bedt om å sjekke et tilsendt faktaskjema. Informasjon om hvordan arealet beregnes finner du her. Dersom det ennå er feil i arealopplysningene, kan du sende klage på taksten. Se under klagebehandling og betaling.

2. Hvordan er tomten målt?

Tomtearealet er beregnet fra kart. Arealet kan i noen tilfeller avvike fra det som er oppgitt på eiendommens målebrev eller i skylddelingsforretning. Dette trenger ikke å bety at det beregnede arealet vi har gått ut fra er feil. Avvik skyldes ofte at tomtegrensen ble oppmålt til felles adkomstveg, mens arealet i denne sammenhengen er beregnet til veggrøft. I andre tilfeller skyldes forskjellen at arealet som er oppgitt i målebrevet var unøyaktig beregnet. Her kan du lese mer om tomteareal.

3. Eiendomsskattetaksten stemmer ikke med verditaksten jeg nettopp har tatt på huset mitt. Skal jeg klage?

Skattetaksten er en sjablongtakst basert på areal og bestemte vurderingsfaktorer. Den vil derfor aldri bli helt lik verditaksten. Dersom verditaksten og andre forhold tyder på at taksten er satt høyere enn eiendommens omsetningsverdi, bør du vurdere å klage.

4. Eiendomsskattetaksten stemmer ikke med likningsverdien på huset mitt. Er det gjort en feil?

De to takstene er ikke det samme. Eiendomskattetaksten er for å beregne eiendomskatt til kommunen. Likningsverdien er for å beregne formuesskatt. Faktorene som legges til grunn er ikke helt like.

5. Jeg har store skader som neppe kan være registrert. Skal ikke dette spille inn på taksten?

Vi har bare gjennomført en utvendig besiktigelse. Standarden på bygningene har blitt vurdert med bruk av "indre faktorer". Du kan lese mer om dette i informasjonen som ble sendt sammen med takstvedtaket. Dersom du mener at skadene ikke er tilstrekkelig hensyntatt, kan du klage.

6. Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Som fester får du alle rettigheter som grunneier til vanlig sitter med. Plikten til å betale eiendomsskatt faller derfor på festeren.

7. Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier. Det er bare grunnen jeg er eier til.

Vi går ut fra hvem som står oppført som hjemmelshaver til eiendommen. Privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren blir det ikke tatt hensyn til fra vår side. Ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen eller skille den ut som en festet tomt vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

8. Hytta mi ligger på en tomt sammen med flere andre hytter med andre eiere. Hvordan skal skatten fordeles?

Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

9. Er det tatt hensyn til at det ikke er innlagt strøm og vann på hytta mi?

Hus og hytter av eldre dato med enkel og lite tidsmessig standard har fått lavere indre vurderingsfaktor enn moderne bygg. Uten å ta konkret stilling til fasilitetene for hvert enkelt bygg, er det dermed lagt inn en "rabatt" i takstnormene. Les mer om retningslinjene for takseringen her.

10. Jeg eier en seksjonert leilighet, og forstår ikke hvordan taksten er bereget. Kan dere hjelpe meg?

Ved taksering av seksjonerte eiendommer er eierbrøken ganget med takstverdien for alle seksjonene. Skjemaet kan være litt vanskelig å forstå, derfor er det laget et eksempel med forklaringer.

11. Kan jeg få utført en egen takst av godkjent takstmann, og kreve at den heller skal brukes?

Nei. Årsaken til dette er at takseringen skal sikre likebehandling av eiendommene.

12. I meldingen om grunnlaget for takst og skatt står det en rubrikk som heter "opplysninger - korreksjoner" som jeg ikke forstår. Kan dere hjelpe meg?

Verdiberegningene er basert på data fra eiendomsregisteret og retningslinjene til takstnemnda. Det er ikke alltid disse datakildene er gruppert på samme måte. Les mer om disse tilfellene, og hvordan korreksjonene er gjort..

13. Jeg har klaget på taksten. Kan jeg vente med å betale skatten til klagen er behandlet?

Nei. Skatten må betales til forfall. Dersom du får medhold i klagen vil for mye betalt skatt bli tilbakebetalt med renter.

14. Det er flere hjemmelshavere til eiendommen, men bare mitt navn står i skattelisten. Er det gjort en feil?

Nei. Når det er flere hjemmelshavere bruker vi den ene som eierrepresentant. Vi legger til grunn at eierrepresentanten informerer de andre hjemmelshaverne om taksten, og at en eventuell klage skrives i fellesskap.

Skatteoppkrever

Skatteetaten har tatt over skattekreveroppgavene

Fra 1. november 2020 har Skatteetaten overtatt ansvaret for skatteoppkreveroppgavene som kommunen har i dag. Skatteetaten vil med dette få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Etter denne datoen er det ikke lenger skatteoppkrever (kemner) i kommunene.

Oppgavene som er overført til Skatteetaten er blant annet behandling av restskatt, skattepenger til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning og utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og konto-/saldoutskrift for skatt og avgift.

Se mer informasjon på skatteetaten.no

Du kan også ringe skatteetaten på telefon 800 80 000.

Endringen gjelder ikke eiendomsskatt, som Oppdal kommune vil fortsette å håndtere.

Skatteetaten

Kontakt Skatteetaten dersom du har spørsmål om :

Fastsettelse av skattemessig inntekt, fradrag, formue eller gjeld
Klage på avregning
Beregning av skatten
Skattekort eller utskrevet forskuddsskatt
Moms/mva-attest
Folkeregister/flytting

Kontakt Skatteetaten på tlf 800 80 000,

eller gå inn på Skatteetatens hjemmeside. Skal du besøke skattekontoret? Da må du bestille time.

Nærmeste skattekontor er i Trondheim og Orkdal.

Publisert: 19.02.2018
Sist endret: 20.12.2022 11.44

Priser for kommunale tjenester

Innhold

Fant du det du lette etter?

Prisliste kommunale tjenester

Forskrift/gebyrregulativ for Plan og forvaltning

Forskrift/gebyrregulativ for Tekniske tjenester

Betalingssatser for tjenester fra Helse og familie

Betalingssatser for varer og tjenester fra Hjemmetjenesten

Betalingssatser barnehage og skole

Betalingssatser Innvandrertjenesten

Betalingssatser/retningslinjer for bruk av lokaler/arealer fra Teknisk enhet

Betalingssatser eiendomsopplysninger

Betalingssatser Arkiv og kommunikasjon

Betalingssatser Oppdal kirkelige fellesråd