Regelverket angående motorferdsel i utmark kan være komplisert. Det er både lov og forskrift, rundskriv og retningslinjer, verneforskrifter og forvaltningsplaner, og det er ikke alltid lett å vite hva du kan søke om. Her følger litt generell informasjon som kan hjelpe deg på vei når du ønsker å sende en søknad.
Hovedregelen er at motorisert ferdsel i utmark er forbudt, for å ta hensyn til naturen. Men det finnes unntak, og noen typer transport er tillatt, enten direkte med hjemmel i lov, eller etter søknad. De som har direkte hjemmel i lov, kan f.eks. gjelde redningstjenester eller nødvendig transport i landbruksnæring. Mye av kjøringen i utmark er allikevel søknadspliktig.
Planlegger du å kjøre og transporten ikke går gjennom et verneområde, er det kun kommunen som skal behandle din søknad. Går transporten gjennom et verneområde, må både kommunen og vernemyndighet behandle søknaden. Du trenger kun å sende søknaden til kommunen, som videresender søknaden til vernemyndighet for behandling. Det samme gjelder hvis transporten går gjennom flere kommuner. Da sender du søknaden til kommunen der transporten starter, og startkommunen sender søknaden videre.
Du skal oppgi hvilken adresse transporten vil gå til, og hvilken trasé du vil følge. Oppdal kommune har flere faste traséer, som du finner på denne siden. Har eiendommen ikke en egen adresse, og/eller du følger ikke en fast trasé, skal du legge ved et kart der dette er inntegnet.
Gjelder søknaden transport til ei hytte eller seter, er det i utgangspunktet kun eieren som kan søke. For å sjekke eieropplysninger, bruker vi bl.a. tinglyste eierforhold. Er det flere eiere på eiendommen, skal dette oppgis i søknaden. Som regel gjelder tillatelsen per eiendom, og ikke per eier. Det betyr at eierne må være samstemte om hvordan en tillatelse skal benyttes. Vær oppmerksom på at personen som behandler din søknad, ikke nødvendigvis vet om eier- eller familieforhold, selv om dette ellers er «godt kjent i bøgda».
Du trenger alltid grunneiers tillatelse før du kan kjøre. Kommunen har ikke myndighet til å ordne dette for søkere, og en innvilget søknad gir dermed ikke automatisk rett til å kjøre. Merk at grunneier har mulighet til å nekte motorferdsel på sin eiendom.
Søker du på grunn av nedsatt funksjonsevne, trenger du en legeerklæring. I så fall skal du bruke legeerklæringsskjemaet som du finner på denne siden.
Det er ellers viktig å merke seg at regelverket har bestemmelser som sier at kommunen eller vernemyndighet kan gi tillatelse. Det betyr at det åpnes for å bruke skjønn ved behandling av søknaden, og utløser ikke automatisk rett til å få innvilget søknaden. Derfor kan søknaden i noen tilfeller allikevel avslås, og begrunnelsen vil i så fall stå i vedtaket.
Ved behandling av en søknad, bruker kommunen nasjonal lov, forskrift og rundskriv, retningslinjer fastsatt av kommunestyret, og lokale forskrifter. Disse gir føringer på hva det kan gis tillatelse til, eller ikke.
I tillegg skal vi vurdere effekten på naturen. Dette er bestemt gjennom naturmangfoldloven. Vi skal bl.a. vurdere hva slags kunnskap som finnes om naturen i området, f.eks. om det finnes truede arter, og hva slags effekt en tillatelse kan ha på naturen. I tillegg vurderer vi den samlede belastningen, eller summen av utfordringer, naturen eventuelt er utsatt for, både lokalt og nasjonalt.
Vinter
Mange søknader for vintersesongen gjelder bruk av snøscooter til hytte eller annen fritidseiendom. I de fleste tilfeller behandler vi søknaden etter § 5c i motorferdselforskriften som åpner for transport av bagasje og utstyr til eiendommen. Eieren kan utføre transporten selv, eller la noen andre kjøre. Da er det mulig å søke om tilleggssjåfører, eller å bruke leiekjører. Leiekjørere må ha fått tillatelse fra kommunen til å være leiekjører i området hvor eiendommen ligger, og kan da tilby bl.a. transport til hytta, tilsyn med hytta og transport av ved. Det er også mulig å transportere bagasje og utstyr selv. Hvis du velger å ikke bruke leiekjører, er ren persontransport ikke tillatt, men det er et krav at du bruker slede. Det er mulig å sitte på, men kun hvis det er plass, og dette ikke fører til flere turer. Merk at verneområdene kan sette krav om bruk av leiekjører.
Sommer
Det er fra lovgiver sin side ønskelig at mest mulig kjøring i utmark foregår på vinteren. Dette fordi kjøring på bar mark i større grad kan medføre slitasje på naturen, som kan være synlig i lang tid etter. Derfor er det generelt strenge krav til å kunne utføre transport om sommeren. De fleste søknader om motorferdsel i utmark på barmark behandles etter motorferdselforskriftens § 6. For å eventuelt kunne få tillatelse her, skal det være et unntakstilfelle, og det skal være et særlig behov. Å kjøre ved og proviant er f.eks. ikke et unntakstilfelle eller særlig behov, da dette vil gjelde mange. At kommunen består av store utmarksområder, som er tilfellet i Oppdal kommune, regnes heller ikke som et særlig behov. I tillegg må behovet ikke kunne dekkes på andre måter, f.eks. ved snøscooter på vinteren. Behovet kan heller ikke være relatert til turkjøring. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil for å fange opp utforutsette ting, og kan ikke brukes for å tillate transport som ellers er forbudt i motorferdselloven eller -forskriften.
Det er viktig å merke seg at begrepet «utmark» her også omfatter kjørespor og traktorveger. Det er ikke alltid lett å se hva slags «veg» det er, men generelt gjelder at når «vegen» ikke er opparbeidet for vanlig biltrafikk, vil det regnes som utmark. At du kan kjøre med en stor, høy bil med firehjulstrekk betyr dermed ikke automatisk at det ikke er utmark. Veg som ikke brøytes på vinteren, regnes også som utmark.
Hvis transporten er planlagt gjennom et verneområde, trenger du også tillatelse fra vernemyndighet. Verneområder behandler søknaden etter eget regelverk, som verneforskrift og forvaltningsplan. Det er med andre ord et annet regelverk enn det kommunen forholder seg til. De ulike regelverkene er dessverre ikke alltid samstemte, som gjør at noen ting kan være lov etter f.eks. motorferdselforskriften, men ikke etter reglene i verneområdet, eller omvendt.
Du finner mer informasjon om hva man kan søke om i verneområdet i verneforskriften og forvaltningsplanen for verneområdet. Kommunen har ikke mulighet til å veilede søkere om regelverket knyttet til verneområder, så spørsmål som handler om verneområdene må rettes til verneområdeforvalterne.
Når du får vedtak fra både kommune og vernemyndighet, er det er alltid det strengeste regelverket eller vedtaket som gjelder. Det betyr at hvis du f.eks. får innvilget 2 turer av kommunen, men 1 tur fra vernemyndighet, så kan du kjøre maks 1 tur. Det kan også være forskjell i vilkår eller gyldighet på tillatelsen, for eksempel antall år tillatelsen gjelder for. Derfor er det svært viktig at du leser godt gjennom tillatelsene du får tilsendt.
Når søknaden blir godkjent og du får tillatelse, er det viktig at du leser godt gjennom dokumentet. Vedtaket vil inneholde vilkår, som du skal holde deg til. Dette gjelder bl.a. antall turer, hvem som kan utføre transporten, hva som kan transporteres, hvor og når det kan kjøres, og hvor lenge tillatelsen er gyldig. Har du fått vedtak fra flere myndigheter, kan disse vilkårene være forskjellige i de ulike vedtakene. Da er det alltid det strengeste som gjelder. Det betyr at hvis du f.eks. får 2 turer fra kommunen, men 1 tur fra vernemyndighet, kan du kjøre maks 1 tur.
Når du skal ut og kjøre, må du alltid ha med vedtaket eller vedtakene, og kjørebok. Kjøreboka skal fylles ut før hver tur og retur du kjører. Hvis du ikke gjør dette, ikke har med deg nødvendige dokumenter, eller ikke følger vilkårene, kan det ved kontroll føre til gebyr eller anmeldelse.
Husk at du også alltid trenger grunneiers tillatelse, som du selv er ansvarlig for å innhente.
Regler og retningslinjer
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag har som utgangspunkt at all motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Regelverket åpner for motorferdsel til visse nytteformål. Dette er nærmere beskrevet i lovverk og egen forskrift.
Det er et krav om at all motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulemper for naturmiljø og mennesker.
Er motorferdselen søknadspliktig?
Miljødirektoratet beskriver i lenken over hva som er søknadspliktig og ikke når det kommer til kjøring på barmark eller snødekt mark, regler for ulike motorkjøretøy, dispensasjoner, samt annet du bør vite om motorferdsel i utmark.
Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for motorferdsel i utmark på snødekt mark og islagte vassdrag i Oppdal kommune. Kjøring kan foregå under tregrensa til og med 20. april, og over tregrensa i perioden 15. februar til 20. april, evt. 2.påskedag når denne kommer senere enn 20. april.
Utvalg for Bygg og arealplansaker har gjort et prinsippvedtak for kjøring i villreinområder i Oppdal kommune. I villreinområder er det tillatt å kjøre til og med 10.april, evt. 2.påskedag når denne kommer senere enn 10.april.
Alle dispensasjoner som er gitt i medhold av lov eller forskrift om motorferdsel, krever også grunneiers tillatelse. Se nærmere informasjon om kjøretidsbestemmelser i lenken over.
Søknad skal alltid sendes kommunen der motorferdselen starter. Dette gjelder også om motorferdselen skal foregå innenfor et verneområde hvor kommunen videresender saken til vernemyndighet for behandling.
Fyll ut - digitalt søknadsskjema for motorferdsel i utmark
Last ned - Legeerklæringsskjema for søknad om motorferdsel på grunn av funksjonsnedsettelse (PDF, 26 kB)
Leiekjøring med snøscooter på vinterføre
I feltet under er det lenket dokumenter og skjema som er aktuelle i forbindelse med leiekjøring. Dette inkluderer oversikt over leiekjørere og kart over traséer samt søknadsskjema for leiekjøring.
Bruk av båt og andre fartøy på innsjø og i vassdrag
I Oppdal er det bare Unndalsvatnet, Gjevillvatnet og Ångardsvatnet som er over 2 km² og hvor det er tillatt med motordrevne fartøy. I tillegg har vi en lokal forskrift for bruk av el-motor på Skarvatnet og Orkelsjøen.
På Gjevillvatnet er det ikke satt noen begrensninger på motoreffekt på fartøyene av grunneier Oppdal Bygdeallmenning. Oppdal Kommune har laget en egen forskrift (se over) for bruk av motorfartøy på Gjevillvatnet med føringer som omhandler nærheten til Rauøra og vannskisport.
På Unndalsvatnet har grunneier satt en maksimal motoreffekt på inntil 20 hk. Ångardsvatnet er maksimal motoreffekt satt til 9.9 hk, samt at fartøyet ikke skal ligge over til neste dag – det må altså tas opp fra vannet.
Grunneiers tillatelse
Grunneier har gjennom § 10 i motorferdselloven adgang til å forby eller begrense motorisert ferdsel på sin eiendom.