Konsesjon
Landbrukseiendommer som ikke tas over på odel/ved arv er konsesjonspliktige. Det vil si at kjøper må ha godkjenning fra kommunen for å kjøpe eiendommen selv om kjøper og selger er enig om salget.
Gjelder kjøpet/arven en ubebygd hyttetomt, eller en bolig med mer enn 2 dekar (2000 m2) stor tomt (og ikke større enn 100 dekar) er det tilstrekkelig å fylle ut skjema Egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Landbruksdirektoratet har all informasjon du behøver for å komme videre:
Les om konsesjon på eiendom - landbruksdirektoratet.no
Både søknad om konsesjon, samt skjema for egenerklæring, skal sendes til kommunen der eiendommen ligger.
Egenerklæringsskjema behandles raskt og fortløpende og er gratis.
Skjema sendes enten pr. post eller e-post til kommunen.
Husk at det er ny erverver som skal søke. Søknaden skal være signert.
Søknad om konsesjon krever politisk behandling i Utvalg for bygg- og arealplansaker. Saksbehandlingstiden avhenger av når søknaden kommer inn i forhold til møteplan for politiske møter, samt hvor omfattende konsesjonssøknaden er.
Kjøp av landbrukseiendom til en høyere sum av 3,5 million vil kreve priskontroll av eiendommens bygninger og areal.
Gebyr i konsesjonssaker er kr 5.000,-
Boplikt
Boplikt betyr at ny eier må bo på eiendommen. I noen tilfeller følger det av loven at det er boplikt på en eiendom. I andre tilfeller kan kommunen bestemme at det er boplikt på eiendommen.
For landbrukseiendommer av en viss størrelse er det bo- og driveplikt. Dette for å opprettholde bosetting og å holde produksjonsarealer i hevd.
Tar du over en eiendom på odel (konsesjonsfri overtakelse) må ny eier bosette seg på eiendommen innen 1 år og bebo den sammenhengende i 5 år.
Har du ikke mulighet til å oppfylle boplikten innen ett år etter overtakelse, må du søke konsesjon og få vurdert din sak.
Landbruksdirektoratet har mer informasjon om boplikt:
Les om boplikt - landbruksdirektoratet.no
Driveplikt
Alle eiere av jordbruksareal har driveplikt i hele sin eiertid (jordlovens § 8).
Med jordbruksareal menes fulldyrka/overflatedyrka jord og innmarksbeiter.
Med driveplikt menes at arealene skal høstes hvert år enten ved slått eller beiting.
Driveplikten kan oppfylles på to måter:
- Eier driver arealene selv
- Dyrka jord og beiter leies bort
Dersom du ønsker å leie bort jorda, må den leies bort i 10 år av gangen. Avtalen må være skriftlig og er uoppsigelig fra eiers side, mens leietaker kan si opp avtalen.
Kopi av inngåtte jordleieavtaler skal sendes landbrukskontoret.
Landbrukskontoret har laget et forslag til jordleieavtale som kan brukes som utgangspunkt:
Avtale om leie av jord (PDF, 681 kB)
Du kan søke om kortere avtaletid enn 10 år. Det skrives inn i jordleieavtalen med en begrunnelse for hvorfor det avtales kortere tid (eksempelvis ved nært forestående generasjonsskifte). Kommunen tar da jordleieavtalen til behandling og fatter et vedtak om kortere avtaletid godkjennes eller ikke.
Leie av både jord og bygninger (forpakting)
Omfatter jordleien også bygninger og evt. melkekvote/buskap/traktor og utstyr, er det sikrest å inngå en forpaktingskontrakt mellom eier og leietaker.
Forpakting er sikret i egen Lov om forpakting. Dette er en god beskrivende lovtekst om hva en forpaktingsavtale skal inneholde og hvilke regler som gjelder.
Se Lovdata.no - Lov om forpakting [forpaktingslova]