Bygningsmiljø og andre kulturminner

Oppdal kirke

Oppdal kirke ligger på Vang ved foten av Vangslia, høyt og fritt over bygda. Plassering av kirka er ikke tilfeldig. Stedet var det naturlige sentrum i bygda helt fram til nyere tid. Her møtes veiene fra sør, vest og nord. Det har stått kirke på Vang kanskje helt siden kristendommen ble innført. Den nåværende kirka ble bygd rundt 1650, og vigslet 12. mars 1651 av biskop Erik Bredal. Kirkeklokkene i tårnet er fra henholdsvis 1690 og 1767. Dåpskapellet har stavverk fra 1100-tallet dekorert med malte apostler. Oppdal kirke er ei korskirke med ca. 400 sitteplasser i skipene. Kirken har blitt restaurert en rekke ganger.

Mer informasjon på Oppdal kirkes nettside

Mer informasjon på Kulturminnesøk

Oppdalsmuseet

Oppdalsmuseet ligger i naturskjønne omgivelser i nærheten av sentrum. Med 30 bygninger fremstår området som et unikt miljø fra slutten av 1500-tallet og fram mot midten av 1900-tallet. På museumsområdet kan man se ulike bygninger: våningshus, fjøs, stabbur, kvernhus, smie, jaktbu, seter, telefonsentral, skiverksted mm. Dette gir en fin mulighet til å studere byggeskikktradisjoner fra bygda. I tillegg finnes en stor samling gjenstander og redskaper som hørte naturlig med i det daglige virke. Museet inneholder også flere spesielle samlinger/utstillinger.  Blant annet gamle jakt- og fangstredskaper, skiutstilling, skolemuseum, telemuseum, tekstilutstilling og sykehjemutstilling.

I 2008 ble Sverresstuggu flyttet til området. Dette er en meget spesiell bygning som ble gitt i gave fra treskjærer Sverre Stenløkk. Bygningen har blant annet en utstilling av oppdalskunstneren Ole O. Moene sine arbeider.

Det er stor aktivitet på museet gjennom hele året. Bygningene og området leies også ut til private arrangement. Oppdal Kulturhus KF drifter Raulåna. Se hjemmesiden for mer informasjon: 

www.oppdalsmuseet.no

Raulåna

Raulåna ved Oppdal kirke har en spennende og interessant historie å fortelle. Mange konger har besøkt prestegarden og Raulåna gjennom tidene. Den første var Kristian 5. i 1685. I 1704 kom Fredrik 4 og i 1733 Kristian 6. Siste besøket skjedde i 1860, da den norsk-svenske kongen Karl 15. reiste gjennom Oppdal på kroningsferd til Trondhjem.

Grunnprinsippet for restaureringsarbeidet som Riksantikvaren gjennomførte tidlig på 1990-talet, var at de restaurerte rommene skulle være riktig for et bestemt tidsrom. Dermed blir en tur gjennom bygningen også en vandring i stilhistorie, fra slutten av 1600-talet og fram til rundt 1900. Oppdal Kulturhus KF drifter museet

Mer informasjon på Oppdal historielags nettside

Drivstua stasjonsområde

Drivstoggo – Drivstua stasjonsområde har et sjeldent godt bevart kulturmiljø fra Dovrebanens tidligste periode, i et vakkert kultur- og naturlandskap med spor etter en tusen år lang samferdselshistorie. Dette kulturmiljøet vurderes til å være av nasjonal verdi. 

Drivstua stasjon er den nordligste av arkitekt Glosimodts stasjoner. Hele stasjonsanlegget med bygninger, perrong, gjerder og grinder er inntakt. Betjentboligen er i privat eie. Deler av stasjonens vannforsyningsanlegg (pumpehus ved Driva og et trykkbasseng oppe i lia) er bevart. Andre elementer som steinhvelvkulverter og fagverksbrua over Driva er også bevart i autentisk tilstand.

Drivstua stasjon er fredet etter vedtak av 12. mars 1997 etter lov om kulturminner. Fredningsvedtaket omfatter både bygningene og et område omkring ”for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet”. Tjenesteboligen, skolestua og lokstallen er i dag administrativt vernete bygninger i Verneplan for jernbanebygninger fra 1993. Drivstua stasjon er også vedtaktsfredet gjennom kulturminneloven.

Mer informasjon på kulturminnesøk

Kongsvold Fjeldstue

Kongsvold Fjeldstue har hatt offisiell status som fjellstue fra 1670. Da het fjellstua Holet (Hullet) og lå to km lenger ned (nord) i Drivdalen, der Vårstigen starter. I 1701 gikk det et ras og det ble da bestemt å flytte Kongsvold til dagens plassering. Der ble Kongsvold bygd opp igjen. I 1704 bestemte Fredrik IV at fjellstua skulle hete Kongsvold.

Under den store nordiske krig i 1718 ble Kongsvold og de tre andre fjellstuene (Drivstua, Hjerkinn og Fokstua) brent. I all hast gjorde de norske soldatene tiltak for å forhindre at Karolinerne skulle finne mat og beskyttelse på fremrykking over fjellet sørover.

I 1720 ble stuene bygd opp igjen. De eldste husene regnes å være fra denne tiden. Første etasje i hovedhuset er fra gjenreisingen i 1720. Bygningsmassen ved Kongsvold er vernet og er et av de best bevarte eksemplene på den helnorske byggestilen innen hotell- og restaurantbransjen. Kongsvold er forskriftsfredet.

Kongsvolds nettside

Mer informasjon på kulturminnesøk

Kulturminnesøk

Kulturminnesøk inneholder informasjon om over 170 000 kulturminner og kulturmiljøer - alt fra kokegroper og gravhauger, til kiosker og bensinstasjoner. Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren. Alle kan registrere kulturminner inn i registeret.