Klevgardan

Lengst vest i Oppdal kommune på grensa mot Sunndalen i Møre og Romsdal finner vi et unikt kulturlandskap i Trøndelagssammenheng. Dette er «Klevgardan» - et helt nytt område for utvalgte kulturlandskap i 2018.

Gårdene i dette området ligger mellom 500 og 600 m.o.h. men har sørvendt beliggenhet, som gir tidlig vår og fine vekstforhold. Det er mye gammel og samtidig intakt bebyggelse i området. Mange av småhusene, som smier, eldhus og høyløer er også bevart på de fleste gårdene.

Ner Kletthamran er et av flere fredningsverdige kulturminner i området. Våningshuset er bygd inn mot en fjellskrent slik at snøskred går over taket. Et snøras i 1869/70 tok de opprinnelige husene på gården og krevde 32 menneskeliv. Det finnes bare to hus av dette slaget i Norge. Foto Bjørn Rangbru

Det er et stort mangfold i kulturmarker og arter i området. Dette skyldes bl.a. et sørvendt, kystpåvirket innlandsklima, sammen med en lang og mangeartet brukshistorie, opprettholdelse av tradisjonelle driftsformer som engslått og utmarksbeite, delvis kalkholdig jordsmonn og stor høydeforskjell.

Avgrensingen av området er ennå ikke endelig bestemt, men størrelsen blir i underkant av 20 000 daa, der ca 1 400 daa av dette er jordbruksareal, og resten er utmark. Grunneiere i området jobber nå med å fastsette den endelige avgrensingen av området sammen med Oppdal kommunen.

Det er 12 grunneiere i området, 11 er gardsbruk, den siste er en frittstående sæter. Gårdene drives i dag av 6 aktive drivere i området som mottar produksjonstilskudd. I tillegg er jorda på et av brukene leid bort til to gårdbrukere med sau på Lønset. Hovedproduksjonen er husdyrproduksjon med sau og storfe. Dette er produksjoner som er godt egna til å ta vare på kulturlandskaps-kvalitetene i området. Det gode samarbeidet mellom driverne, blant annet om slåttearbeidet, er av stor betydning.

Området er det viktigste i Oppdal og kanskje også det viktigste i Sør-Trøndelag for slåttemark (kilde: biolog John Bjarne Jordal). Foto fra slåtteng på Kletthammer: Bolette Bele

Beitebruken i utmarka er organisert gjennom to aktive beitelag. Det er registrert store områder med svært godt og godt utmarksbeite både for sau og storfe i dette området, og bunnvegetasjonen spesielt i lauvskogen er ofte beita. Utmarka består for øvrig av blandingsskog av god bonitet, delvis lauvskog med innslag av varmekjære arter og delvis furuskog og fjell. Skogen har tidligere vært nyttet på tradisjonelt vis med plukkhogst, både av vedskog og noe tømmeruttak.

Det er også rester etter gamle kjerreveier og steingjerder, og stiene og veiene i området her blir brukt til turgåing/friluftsliv. Grunneierne har ryddet og restaurert den gamle kløvstien og har også skiltet og merket en del i området, både langs kløvstien og langs gammelveien, den første bilveien til Oppdal fra Sunndalssida.

Les mer på regjeringens sider