Kommunereformen

Nasjonale mål og prosess

De nasjonale målene for reformen har 4 pilarer:

1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. For at dette skal være mulig må fagmiljøene ha en viss størrelse og kapasitet.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunegrensene bør i større grad reflektere naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og kommunestrukturen må bli bedre rigget for å løse nasjonale utfordringer.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Bredere ressursgrunnlag og mer variert befolknings- og næringssammensetning vil gjøre kommunene mindre sårbare.
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Flere oppgaver vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre.

Regjeringen har støttet seg på et ekspertutvalg, som i sin første delrapport anbefalte en kommunestørrelse på minimum 15-20.000 innbyggere.

Alle kommuner må fatte vedtak innen sommeren 2016 om eventuell sammenslåing med nabokommuner. Deretter vil regjeringen legge frem en stortingsproposisjon om helhetlig kommunestruktur, og etter planen skal Stortinget fatte vedtak om det nye kommunekartet innen sommeren 2017. Det legges opp til at de nye kommunene skal være oppe å gå senest i 2020.

 Kommunestyret i Oppdal bestemte i oktober 2014 hvordan prosessen skal organiseres hos oss, og hvilke kommuner ordføreren skulle føre drøftinger med i den første dialogfasen. I kommunestyresaken ble det vedtatt at formannskapet skulle ha det politiske oppfølgingsansvaret, og at ordføreren skulle være pådriver for dialog både med Rennebu og Sunndal. Dersom disse kommunene ønsket å ta andre naboer med i drøftingene, skulle ikke dette være noen hinder for Oppdal sin deltakelse.

Den 28. januar behandlet kommunestyret en ny sak, der veien videre ble fastlagt. I kommunestyrets vedtak ble det bestemt at vi skal gå videre med 4 uprioriterte alternativ som skal konsekvensutredes:

• Oppdal - Rennebu
• Oppdal - Rennebu - Midtre Gauldal
• Oppdal - Sunndal
• Oppdal fortsetter som egen kommune

I den vedtatte prosjektplanen legges det opp til at innbyggerne blir involvert på ulike måter:

• Aktiv informasjonsspreding gjennom hjemmeside og lokalpresse
• Opinionsundersøkelse i mai/juni 2015
• Folkemøte på nyåret 2016
• Åpen høring før den endelige beslutningen 1. halvår 2016

På nettsiden www.kommunereform.no  er regjeringens informasjon om reformen samlet. Ved hjelp av utredningsverktøyet www.nykommune.no kan man få informasjon om nøkkeltall og utviklingstrekk for ulike alternativ for ny kommune.

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing

600 oppdalinger har deltatt i en meningsmåling om kommunereformen. De ble blant annet spurt om hvilket sammenslåingsalternativ de ville foretrekke når valget står mellom:

• Oppdal - Rennebu
• Oppdal - Rennebu - Midtre Gauldal
• Oppdal - Sunndal
• Oppdal fortsetter som egen kommune

Resultatet fra undersøkelsen viser at omlag like mange går for alternativene 1, 3 og 4, mens alternativet der Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal slås sammen har svak innbyggeroppslutning. Dersom det uansett blir bestemt at Oppdal skal slå seg sammen med èn eller flere nabokommuner foretrekker flertallet av de som primært ønsker at Oppdal skal fortsette alene alternativet Oppdal - Rennebu.

Undersøkelsen gir også nyttig informasjon om hva innbyggerne synes bør være de viktigste målene med en kommunesammenslåing, hvordan de tror at kommunale oppgaver vil bli løst etter en sammenslåing, og hvilken betydning avstander har for ulike tjenester. 

Intensjonsavtalen Oppdal - Rennebu

I vår nye kommune vil vi sammen være bedre i stand til å levere gode og likeverdige offentlige tjenester de neste ti årene enn vi kan få til hver for oss. Den nye kommunen vil også bli en sterk og vekstkraftig fjellkommune i Trøndelag. Dette gir økt styrke til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn med vekst i befolkning og næringsliv.

Intensjonsavtalen vil, sammen med utredning av 0-alternativet (bestå som egen kommune), bli behandlet av begge kommuner i mai 2016. Kommunestyrene skal behandle spørsmålet om sammenslåing i juni 2016. Før det skal avtalen legges fram for innbyggerne med et opplegg for informasjon og kommunikasjon i forkant.

Kommunene vil med utgangspunkt i intensjonsavtalen jobbe videre i en arbeidsgruppe for å avklare viktige områder som ligger i avtalen. Blant annet skal fordeling av oppgaver og funksjoner mellom kommunene konkretiseres. Utgangspunktet er at kommunene er likeverdige og at lederstillinger, kompetansearbeidsplasser og fagmiljø skal finnes i begge dagens kommuner.

På grunnlag av dette arbeidet, og med god medvirkning fra innbyggere og ansatte, vil det bli tatt en endelig beslutning i kommunestyrene om kommunesammenslutning. Kommunene vil ha dialog med Fylkesmannen i arbeidet, som har frist 1. oktober med å oppsummere prosessene i fylket og komme med tilrådning til helhetlig kommunestruktur for fylket.

Endelig beslutning om kommunesammenslutning fattes når Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur i juni 2017.

Framdriftsplanen blir følgende:

12. mai:
avtalen behandles i formannskapet. Les saksframlegg og protokoll

mai:
ordførerne setter i gang navnekonkurranse

26. mai:
innbyggermøte om avtalen

6.- 10. juni
innbyggerundersøkelse i begge kommunene

16. juni:
avtalen behandles i Rennebu kommunestyre

22. juni:
avtalen behandles i kommunestyret

1. juli 1. oktober:
Felles arbeidsgruppe arbeider med å konkretisere intensjonsavtalen med hensyn til fordeling av funksjoner og fastsetting av kommunenavn.

Før 1. oktober:
Folkeavstemming i Rennebu

Før 1. oktober:
Kommunestyremøte i Rennebu

 Underskrevet intensjonsavtale