Oppdal historielag
Oppdal historielag ble stiftet 19. januar 1979. Laget har til formål å «vekke historisk interesse, øke og spre kunnskap om bygda, verne om de materielle kulturminner og berge de muntlige tradisjoner som finnes om liv og arbeid i eldre tid».
Oppdal historielag er et aktivt lag med mange prosjekter og aktiviteter. Nettsiden til historielaget inneholder veldig mye informasjon om Oppdals historie, og henvisninger til lokalhistoriske prosjekter, kilder og samlinger av tekst og bilder. Nettsiden anbefales om du er interessert i lokalhistorie.
Les mer om - Oppdals historie - Historielaget
Gards- og slektshistorien for Oppdal
Arbeidet med gards- og slektshistorien startet tidlig på 1990-tallet. Bindene inneholder slekts- og gardshistorie for de ulike områdene, samt historie rundt folk og bebyggelse i sentrumsområdet. Hvert bind tar for seg ulike deler av bygda:
- Bind 1: Lønset og Storlidalen, skrevet av Grete Høgset (2001).
- Bind 2: Drivdalen, skrevet av Ola Bjerkås (2006).
- Bind 3: Båggåstronda og Spælen, skrevet av Ola Bjerkås (2009).
- Bind 4: Kåsan og Brennan, skrevet av Per Odd Volden (2010).
- Bind 5: Auna, skrevet av Per Odd Volden (2013).
- Bind 6: Furunes til Vognillan, skrevet av Ola Bjerkås (2012).
- Bind 7: Vognillan til Auna, skrevet av Ola Bjerkås og Arvid Skogseth (2017).
- Bind 8: Bjørndal til Veslstavåa, skrevet av Arvid Skogseth (2019).
- Bind 9: Fagerhaug og Skardalen, inkl. register, skrevet av Arvid Skogseth (2020).
Bøkene kan kjøpes på Norli (Domus Oppdal).
Les mer om - Bygdebokprosjektet - Oppdal historielag
Andre historiebøker
Oppdalsboka bind 1-3
ble skrevet av Ola J. Rise etter mange års innsamling og granskning av folkelivet og spredde skriftlige kilder om livet i bygda fra forntida og fram til 1900-tallet. Bindene er delt opp i hovedbolkene «Bygda», «Næringsminne» og «Frå kulturlivet».
- Bygda: topografi, voksterlivet og folket.
- Næringsminne: økonomisk kulturhistorie, gjeting, fangsthistorie o.l.
- Frå kulturlivet: gammel tro, musikk, kunst o.l.
Oppdals historie – hovudlinjer og tidsbilde
Skrevet av Kjell Haugland. Utgitt 2002. Gir ei kronologisk og tematisk innføring i Oppdals historie fra de eldste tider og fram til 2002.
Hundre år i Oppdal. Historiene. Bildene og profilene
Skrevet av Lars Gisnås, utgitt i 2004. Tar for seg de mest sentrale hendelsene i kommunen hvert år i perioden 1905-2004
Andre lokalhistoriske kilder
- Jakt og fangst i Oppdal. Øystein Mølmen.
- Kunst og kunstnarar frå Oppdal. I gammal og ny tid. Olav Dalgård (red). Utgitt 1979
- Oppdaling. Ord og uttrykk. 1988 – ny utgave i 2007. Ingeborg Donali
- Einar Haugen: Oppdalsmålet. Innføring i et sørtrøndsk fjellbygdsmål. Utgitt 1982
- Oppdal kommune 1837-1937. Ola P. Hoel.
- Annerledes nu, da alt er Nyt. Inn- og utmarksutskiftingene i Oppdal ca 1800-1915. Ola Bjørkås.
Lars Gisnås har gitt ut til sammen seks bøker om krigen i Oppdal:
- Krigen (2011),
- Okkupasjonen (2011),
- Oppgjøret (2011),
- Krig i fjellet (2016),
- Brennpunkt (2017)
- Fascister i ei fjellbygd (2019).
Denne oversikten representerer bare et lite utdrag av det som er skrevet lokalhistorisk for Oppdal. Oppdal Historielag har laget en tematisk litteraturliste over lokalhistoriske verk og artikler om Oppdals historie.
Last ned - Oversikt på lokalhistoriske verk og artikler
Slektsforskning
Stadig flere er interessert i å starte med slektsforskning, men synes det er vanskelig å vite hvor man skal starte. Ønsker du å starte med dette, har både Arkivverket og foreningen «Slekt og Data» har gode guider til hvordan man skal starte:
Les mer om - Slektsforskning på 1-2-3 - Slekt og data
Les mer om - Nybegynner i slektsgranskning - Arkivverket
Sidene inneholder også lenker til hvor du kan lete videre. Gards- og slektshistorien for Oppdal anbefales også om du ønsker å starte med slektsforskning.
Se også oversiktene på lag og foreninger hvor det er en rekke organisasjoner som arbeider med historie på ulike områder og ulike måter.
Les mer om - Lag og foreninger i Oppdal
Utvandrere til Nord-amerika
Den første vi vet om som utvandret fra Oppdal til Nord-Amerika reiste på 1850-tallet. Fra 1860 og utover økte tallet stort, og Oppdal opplevde en svært stor emigrasjon i forhold til antallet innbyggere i kommunen. Over 2000 oppdalinger flyttet ut. Noen flyttet tilbake til Oppdal, men de fleste ble igjen. Midt-vesten og nord-vest kysten av USA ble endestasjonen for mange. I 2025 markeres 200-års jubileet for når utvandringen til Nord-Amerika startet.
Vi har nå fått navnene på mange av de som reiste ut. I tiden rundt 1930 ble det tatt initiativ til å få skrevet en bygdebok for Oppdal, med Inge Mull som forfatter. Det ble opprettet ei bygdeboknemnd allerede i mellomkrigsårene, og nemnda fortsatte etter krigen med Erik Engelsjord som formann i begge perioder.
Mange år senere kom Erik Engelsjords sønn til daværende ordfører Ola P. Hoel med masse kildemateriale faren hadde samlet inn med tanke på bygdeboka det aldri hadde blitt noe av. Dette ble senere systematisert og lagret Åsta Setrom, og materialet har siden da ligget i kommunens arkiv. En bit av dette kildematerialet er en kronologisk oversikt over utvandrere til Nord-Amerika.
Listen inneholder hele 2 300 navn over 56 maskinskrevne sider, og er sortert etter årstall. Listen inneholder også yrke og fødselsår, og i en del tilfeller er året for dødsfall påført med penn. Listen over utvandrerne ble på 50-tallet laget av overbetjent ved politikammeret i Trondheim, Johan Singstad. I et brev til Engelsjord opplyste Singstad at han skrev ned navnene på de personer som har oppgitt Oppdal som sin hjemstavn i Utvandringsprotokollene.
De tre siste sidene i oversikten er utelat av personvernhensyn, da flere av disse fortsatt kan være i live. Har du familie som vandret ut mellom 1926-1952 kan du sende en e-post til post@oppdal.kommune.no for tilgang.
Det tas forbehold om at det kan være feil i listen.
Klikk her for å åpne dokumentet. (PDF, 20 MB)